Hvem må ha ID-kort?

Slik ser ID-kortet ut.

Alle virksomheter som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser, både norske og utenlandske, er pålagt å utstyre sine arbeidstakere med ID-kort. Hensikten er å identifisere både hvem du er og hvem du arbeider for.

Utenlandske arbeidstakere ansatt i utenlandske selskaper på oppdrag på bygge- og anleggsplasser i Norge må også bære ID-kort. Dette gjelder også kortvarige oppdrag.

Enkeltpersonforetak (også de som driver alene) skal ha ID-kort. Virksomheter (håndverkere) som kun tilbyr sine tjenester i forbrukermarkedet er også omfattet av plikten til å utstyre sine arbeidstakere (og/eller seg selv) med ID-kort.

Dersom det benyttes innleide arbeidstakere på bygge- og anleggsplassen, er det utleievirksomheten som skal sørge for at de innleide arbeidstakerne utstyres med ID-kort.

Kravet om å bære ID-kort gjelder også de som utfører støttefunksjoner som renhold, kantinedrift osv. når de er fast etablert innenfor anleggets område. Personer som transporterer varer til bygge- og anleggsplasser, skal utstyres med ID-kort dersom arbeidet skjer regelmessig.

Dersom du har ID-kort for en virksomhet som du periodevis er ansatt i, men også tar byggeoppdrag i andre virksomheter eller din egen virksomhet, må du ha et ID-kort for hver virksomhet. Hensikten er å identifisere både hvem du er og hvem du arbeider for.

Grupper som foreløpig er unntatt kravet om ID-kort

Lærlinger og personer på attføringstiltak mv. lønnet av NAV
I stedet for ID-kort skal disse arbeidstakerne ha med kopi av kontrakt mellom NAV og arbeidsgiver, eller annen bekreftelse fra NAV.

Elever som har praksis i forbindelse med skolegang
I stedet for ID-kort skal disse arbeidstakerne ha med en bekreftelse fra skolen de er elever ved.

Flyktninger som er inne i et introduksjonsprogram arrangert og lønnet av kommunen, og som er utplassert i arbeidstrening/praksis
I stedet for ID-kort skal disse arbeidstakerne ha med en bekreftelse fra kommunen på at de er i et introduksjonsprogram med dato for start og slutt for praksisperioden.

Med bygge- og anleggsplass menes:

Kravet til ID-kort gjelder alt bygge-, anleggs- og monteringsarbeid som foregår under bygge- og anleggsperioden, se byggeherreforskriften § 4 a. 
Dette omfatter:

• oppføring av bygninger
• innrednings-, utsmyknings og installasjonsarbeid
• montering og demontering av prefabrikkerte elementer
• riving, demontering, ombygging* og istandsetting
• sanering og vedlikehold
• alminnelig anleggsvirksomhet, for eksempel tunneler og bruer.
• graving, sprenging og annet grunnarbeid
• annet arbeid som utføres i tilknytning til bygge- eller anleggsarbeide, for eksempel midlertidig verksted for vedlikehold av maskiner som blir brukt på bygge- eller anleggsplassen 
  
  *Eksisterende bygg 
  Krav om ID-kort gjelder også rehabilitering (ombygging) av eksisterende bygg. Dette gjelder blant annet installasjon av elektrisk ledningsnett, rulletrapper, airconditionsystemer, heiser etc. som er en integrert del av bygningen. Utskifting og vedlikehold av produksjonsanlegg eller industrimaskiner er ikke bygge- og anleggsvirksomhet. De som jobber med dette trenger ikke ID-kort.

Det er ikke krav om ID-kort i faste, permanente virksomheter som utfører bygge- og anleggsarbeid. For eksempel vil skipsverft eller fabrikker for produksjon av ferdighus ikke være omfattet.

Det er heller ikke krav om ID-kort for snøbrøyting på vei utenom bygge- og anleggsplasser.

Kan du påbegynne arbeidet før du har mottatt ID-kort?

Arbeidstilsynet har fått flere tilbakemeldinger fra arbeidstakere som opplever å bli utestengt fra arbeidsplassen fordi de mangler ID-kort. Vi gjør oppmerksom på at noen grupper virksomheter har problemer med å skaffe ID-kort til sine arbeidstakere. Dette skyldes at det tar tid å få registrert seg i de nødvendige registre. Hvis arbeidsgiver kan fremlegge dokumentasjon på at virksomheten har startet prosessen med å registrere seg og sine arbeidstakere, enten i de enkelte registre eller hos kortutsteder, må Arbeidstilsynet og oppdragsgiver ta hensyn til dette. Det bør normalt ikke ta mer enn en måned fra man starter registreringsprosessene til ID-kort kan utstedes. Det er ikke forbud mot å arbeide i søkeperioden frem til man mottar ID-kortet.

Foreløpige løsninger på dokumentasjon som er gyldig ved manglende ID-kort:

1) Arbeidsforhold av så kortvarig lengde at det ikke er mulig å få ID-kort før arbeids/oppdragsforholdet er avsluttet. Dette gjelder:

• Utenlandske arbeidstakere på engangs kortvarige arbeidsoppdrag.
  Gyldig dokumentasjon: kopi av RF-1199 eller utskrift fraAltinn.no hvor lengden på oppdrag fremgår.
• Ferievikarer: 
  Gyldig dokumentasjon: dokumentasjon på arbeidsforholdets lengde ved fremvisning av arbeidskontrakt.

2) Nystartede arbeidsforhold:

• Nyansatte som har fødselsnummer/D-nummer 
  Gyldig dokumentasjon: dokumentasjon på når arbeidsforholdet startet og evt. utskrift fra Altinn.no om tilmelding til Aa-registeret. Har virksomheten en bestiller-ID kan avslagskvittering fra Oberthur Technologies godkjennes som gyldig dokumentasjon på at søkerprosessen er i gang.
• Nyansatte utenlandske arbeidstakere hos norsk arbeidsgiver 
  Gyldig dokumentasjon: attestert kopi av søknad om skattekort inntil D-nummer er mottatt og det kan søkes om ID-kort.
• Utenlandsk arbeidstaker på oppdrag fra utenlandsk arbeidsgiver 
  Gyldig dokumentasjon: kopi av RF-1199 inntil D-nummer er mottatt og det kan søkes om ID-kort.

Hva skal ID-kortet brukes til?

ID-kortets funksjon er å identifisere den enkelte arbeidstaker og opplyse om hvem som er vedkommendes arbeidsgiver. På den måten skal ID-kortet bidra til å skape bedre oversikt over aktørene på en bygge- og anleggsplass. ID-kortet er ikke gyldig som ordinær legitimasjon.

ID-kortet er arbeidsgivers eiendom på lik linje med annet arbeidsutstyr og skal leveres tilbake til arbeidsgiver når arbeidsforholdet avsluttes.

Ved opphold på bygge- og anleggsplassen skal arbeidstaker ha ID-kortet med seg. På oppfordring skal kortet vises til:

• Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og skattemyndighetene
• verneombud og regionale verneombud
• koordinator for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (etter byggherreforskriften)
• bedriften med ansvar for samordning av vernetiltak 
  (etter arbeidsmiljøloven § 2-2)

Det er arbeidsgivers ansvar å bestille ID-kort

Det er arbeidsgiver eller enkeltpersonforetaket som skal sørge for at alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser har ID-kort utstedt av Oberthur Technologies.

Det er viktig å merke seg at ID-kortene er virksomhetens eiendom, og ikke kortinnehavers. Det påhviler derfor den enkelte virksomhet å ha full kontroll og administrasjonsansvar over ID-kortene i sin bedrift.

Les mer på: Hvordan du går frem for å bestille ID-kort

Hva koster ID-kortet?

ID-kortet koster 81,54 kr + frakt.

Flere konsulentbyråer tilbyr arbeidsgivere hjelp til å skaffe ID-kort. Det er ingenting i veien for å bruke konsulenter til å bistå i søknadsprosessen, men vær oppmerksom på at arbeidsgiver i tillegg til å betale konsulenten også blir fakturert for ID-kortet fra kortutsteder.

Gyldighetsperiode

ID-kortet skal gjelde for ansettelsesforholdets lengde, men ikke for mer enn to år av gangen. Dette fordi kortet i størst mulig grad skal gi korrekte faktiske opplysninger.

Dersom arbeidsforholdet eller virksomheten opphører eller kortets gyldighetsperiode utløper vil kortet være ugyldig og skal ikke brukes. Arbeidsgiver skal sørge for at ID-kortet sendes Oberthur Technologies for makulering. Se mer om dette her (lenke til bestillingsside)

Det må utstedes nye kort til de ansatte hvis selskapet blir kjøpt opp eller slås sammen med et annet selskap, eller endrer organisasjonsform. Bilde, signatur og legitimasjon må da sendes inn på nytt.

Hvem fører tilsyn med ordningen?

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fører tilsyn med ordningen (Petroleumstilsynet har tilsyn med virksomheter på sokkelen og på de store petroleumsanleggene på land).

ID-kortene skal også forevises skattemyndighetene dersom de ber om det.

Sanksjoner ved manglende eller ugyldige ID-kort

Arbeidsgiver eller enkeltpersonforetak som ikke har utstyrt sine ansatte eller seg selv med ID-kort vil få pålegg fra Arbeidstilsynet om å skaffe dette. Dersom arbeidsgiver eller enkeltpersonforetak unnlater å følge Arbeidstilsynets pålegg, kan arbeidsgivers virksomhet stanses inntil ID-kort er skaffet til veie. Særlig graverende tilfeller vil bli politianmeldt og kan medføre fengselsstraff inntil 3 måneder.

Arbeidstaker og enkeltpersonforetak kan straffes hvis ID-kortet overdras til andre.

Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og skattemyndighetene har rett til å inndra ugyldige kort.

Rettigheter etter personopplysningsloven

Personopplysningsloven gir en rekke rettigheter i forhold til opplysninger om en selv. 
Et hovedprinsipp i personopplysningsloven er at man i større grad skal ha kontroll med opplysninger om seg selv. Kontrollen ønsker man å oppnå blant annet ved at den enkelte skal informeres, ved innsynsrett og strenge krav til når personopplysninger skal kunne brukes.

Informasjon og innsyn

Det vises til personopplysningsloven §§ 2, 18, 19 og 20(lovdata.no).
Behandlingsansvarlig er Arbeidsdepartementet. Arbeidstilsynet forvalter ordningen på vegne av departementet, og Oberthur Technologies (tidl. NORSIK) utsteder kortene på vegne av departementet.

Opplysningene brukes til å identifisere deg som arbeidstaker og ditt arbeidsforhold, slik at du skal være trygg på at ingen kan misbruke din identitet for å få utstedt ID- kort.

Den din arbeidsgiver har utnevnt som bestiller vil til enhver tid kunne se de opplysninger som ligger om deg på arbeidsgivers sider hos kortutsteder. Dette er navn, fødselsnummer og nasjonalitet. I tillegg kan vedkommende se det bildet av deg og underskriften din som står på ID- kortet.

Det er etter personopplysningsloven § 19 1. ledd bokstav c, frivillig å gi fra seg opplysningene, men samtidig er det slik at opplysningene er nødvendige for å få ID kort. 

Du kan henvende deg til Oberthur Technologies og be om å få vite hva slags opplysninger de har om deg, du har krav på svar innen 30 dager.

Retting av feil, sletting og sperring

Det vises til personopplysningsloven §§ 27 og 28(lovdata.no).

Du kan kreve at feilaktige eller mangelfulle opplysninger om deg blir rettet
I utgangspunktet skal virksomheten på eget initiativ rette mangelfulle eller feilaktige opplysninger. Det er ikke alltid lett for den som behandler store mengder opplysninger å bli klar over at noe mangler eller er feil. Datatilsynet anbefaler derfor at alle bruker innsynsretten aktivt, og gir beskjed til virksomheten om noe er feil. 

Virksomheten skal slette eller sperre opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen. Dette gjelder ikke dersom opplysningene skal oppbevares i henhold til annen lovgivning, for eksempel regnskapsloven og helselovgivningen.

Lenkesamling til annen relevant informasjon

• Opplysningsplikt: Har du gitt oppdrag til utlendinger eller bruker du utlendinger på oppdrag? (skatteetaten.no)
• Skatteplikt for innleide utenlandske arbeidstakere(skatteetaten.no)
• Utenlandske arbeidstagere og skattekort (skatteetaten.no)
• Arbeidsgiveravgift for utenlandske arbeidsgivere(skatteetaten.no)
• Merverdiavgift for utlendingers virksomhet i Norge(skatteetaten.no)
• Miniguide for utenlandske selskap, arbeidstakere og næringsdrivende: Melding av oppdrag etc.(skatteetaten.no)
•