Om arbeidstid
Om arbeidstid
Arbeidsmiljøloven definerer arbeidstid som den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Den tiden arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver, regnes som fritid.
Det er grenser for arbeidstidens lengde og fordeling gjennom døgnet. Arbeidstiden skal være kortere dersom man har en belastende arbeidstidsordning, og kan gjøres lengre ved passivt arbeid.
Arbeidsmiljøloven gir på visse vilkår arbeidstakere rett til forskjellige former for tilpassede arbeidstidsordninger, som fleksibel arbeidstid, redusert arbeidstid og fritak for nattarbeid.
Arbeidstidsordninger skal ikke medføre uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller redusere arbeidstakers muligheter til å ivareta sikkerhetshensyn.
Unntak fra arbeidstidsreglene
Reglene om arbeidstid gjelder i utgangspunktet for alle arbeidstakere, men det er blant annet gjort følgende unntak i arbeidsmiljøloven:
Ledende stilling
Med ledende stilling menes overordnede stillinger med klare lederfunksjoner.
Eksempel på slike stillinger kan være avdelingssjefer, kontorsjefer og andre som:
- har et større ansvar.
- i særlig grad kan treffe selvstendige avgjørelser på vegne av virksomheten.
- selv kan avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats og i stor grad kan styre sin egen arbeidstid.
Særlig uavhengig stilling
Med særlig uavhengig stilling menes arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger.
Dette dreier seg om arbeidstaker som selv prioriterer sine oppgaver, de bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres.
Selv om en arbeidstaker er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, må arbeidstiden likevel ordnes slik at:
- arbeidstaker ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger.
- arbeidstaker har mulighet for å ivareta sikkerheten.
Arbeidstakere som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene har på samme vilkår som andre arbeidstakere rett til redusert arbeidstid og fritak fra nattarbeid.
Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene for enkelte grupper
Noen av forskriftene til arbeidsmiljøloven gir unntak fra arbeidstidsbestemmelsene for enkelte grupper.
En del arbeidstakere er unntatt arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven helt eller delvis gjennom egen forskrift. Dette gjelder blant annet de som utfører feltarbeid ved Statens Kartverk, politiet, kirketjenere og utenriksstasjonene under Utenriksdepartementet.
Se forskrift om unntak fra arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper.
Sjåfører og andre som arbeider innen veitransport har egne regler om arbeidstid som er regulert i en egen forskrift.
Se forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport.
Arbeidstakere ved institusjoner som har særlige omsorgs- eller behandlingsoppgaver for personer med rus eller adferdsproblemer er gitt anledning til å ha en arbeidstidsordning som kalles medleverordning.
Se midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger.
Ungdom under 18 år har også egne regler om arbeidstid.
Se kapittel 11 i arbeidsmiljøloven om arbeid av barn og ungdom.
Fagforeninger med innstillingsrett (mer enn 10 000 medlemmer) kan inngå avtale med arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeidstid for sine medlemmer uten hinder av reglene i arbeidstidskapittelet. Dette betyr at de kan inngå avtaler ut over de fleste grensene som er satt i loven. Arbeidstidsordningen skal uansett være forsvarlig.
Se forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem.
Se forskrift om husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold.
Alminnelig arbeidstid
Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er:
- 9 timer i løpet av 24 timer
- 40 timer i løpet av 7 dager
For grupper med belastende arbeidstidsordninger, for eksempel skift-, turnus-, natt- og søndagsarbeid, er det fastsatt kortere ukentlig arbeidstid:
- 38 timer i løpet av 7 dager (for arbeid som drives døgnet rundt på ukens hverdager)
- 36 timer i løpet av 7 dager (for arbeid som drives døgnet rundt, hele uken igjennom)
Man kan avtale kortere alminnelig arbeidstid gjennom tariffavtale, for eksempel 37,5 timer pr. uke.
For enkelte typer tjeneste er det mulig å utvide den alminnelige arbeidstiden.
Passiv tjeneste
Passiv tjeneste karakteriseres gjerne som hvilende vakt, for eksempel en sovende nattevakt. Passiv tjeneste kan også dreie seg om andre tilfeller hvor arbeidstakeren er fritatt for aktivt arbeid, bortsett fra kortvarige eller tilfeldige avbrytelser. Under slike vakter kan man for eksempel se tv, hvile og sove.
I slike tilfeller kan arbeidstiden forlenges med maksimalt 2 timer i løpet av 24 timer og 10 timer i løpet av 7 dager. Alminnelig arbeidstid må ikke overstige 48 timer i løpet av 7 dager. For eksempel: Om noen har passiv tjeneste i 9 timer, vil arbeidstiden kunne utvides med 2 timer.
Arbeidstilsynet kan gi tillatelse til ytterligere forlengelse av arbeidstiden, men maksimalt 13 timer i løpet av 24 timer, og 48 timer i løpet av 7 dager.
Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet
Beredskapsvakt kalles ofte for hjemmevakt, og er en vaktordning der arbeidstaker må være tilgjengelig for å utføre arbeid. Som hovedregel skal minst 1/5 av hjemmevakten regnes som arbeidstid. Vanlig aktiv arbeidstid og 1/5 av hjemmevakten skal legges sammen, og ikke overstige lovens grenser for ukentlig alminnelig arbeidstid.
Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte kan skriftlig avtale:
- en mindre eller større andel av hjemmevakten skal regnes som arbeidstid.
- at hjemmevakten ikke skal regnes som arbeidstid.
Arbeidstilsynet har myndighet til å fastsette en annen omregningsfaktor.
Gjennomsnittsberegning
Gjennomsnittsberegning åpner for en annen fordeling av arbeidstiden, som gjør at man i perioder kan jobbe mer enn grensen for alminnelig arbeidstid, mot tilsvarende mindre i andre perioder. I gjennomsnitt skal ikke arbeidstiden overstige lovens grenser.
Avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver:
For en periode på inntil ett år, kan arbeidstiden fordeles slik at man kan jobbe:
- 9 timer i løpet av 24 timer
- 48 timer i løpet av 7 dager
Gjennomsnittet i perioden må likevel ikke overstige lovens grenser for alminnelig arbeidstid.
Avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale:
For en periode på inntil ett år, kan arbeidstiden fordeles slik at man kan jobbe:
- 10 timer i løpet av 24 timer
- 54 timer i løpet av sju dager
Gjennomsnittet i perioden må likevel ikke overstige lovens grenser for alminnelig arbeidstid. Forlenget arbeidstid kan heller ikke brukes sammenhengende i mer enn åtte uker.
Etter samtykke fra Arbeidstilsynet:
For en periode på inntil 26 uker, kan arbeidstiden fordeles slik at man kan jobbe:
- 13 timer i løpet av 24 timer
- 48 timer i løpet av 7 dager eller 48 timer i gjennomsnitt i løpet av en periode på 8 uker
Gjennomsnittet i perioden må likevel ikke overstige lovens grenser for alminnelig arbeidstid.
Arbeidstidsordningen skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte og referat fra drøftingene skal vedlegges søknaden. Arbeidstilsynet gir bare samtykke hvis vi finner arbeidstidsordningen helse- og velferdsmessig forsvarlig.
Gjennomsnittsberegning er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-5.
Hva skal være med i søknaden om samtykke
Følgende opplysninger skal fremkomme av eller legges ved søknaden om gjennomsnittsberegning til Arbeidstilsynet:
- Daglig arbeidstid
- Ukentlig arbeidstid
- Tidsperioden for gjennomsnittsberegningen
- Gjennomsnittlig arbeidstid per uke
- Opplysninger om pauser, herunder pausens lengde samt hvorvidt arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon i pausen
- Beskrivelse av arbeidet, dvs. søknaden må si noe om følgende relevante punkter:
- innhold/arbeidsoppgave
- aktive/passive perioder i løpet av arbeidsdagen
- fysisk eller psykisk krevende
- nattarbeid
- søndagsarbeid
- alenearbeid
- akkordbasert arbeid
- grad av egenkontroll
- Hvis arbeidet forutsetter pendling, oppgis geografisk arbeidssted og reisetid
- Kjønns- og alderssammenfatning av arbeidsstokk på aktuelt arbeidssted
- Har bedriften foretatt en risikovurdering av den arbeidstidsordningen det søkes om, jf. § 4-1 andre ledd, jf. § 3-1 (risikovurderingen legges ved). Dersom risikovurdering ikke er gjennomført, må årsaken oppgis.
- Det må videre oppgis hvorfor det ikke er inngått avtale etter arbeidsmiljøloven § 10-5 andre ledd dersom dette er mulig.
- Arbeidsplan legges ved søknaden. Planen bør også vise arbeids – og avspaseringsperioder
- Eventuell avtale inngått etter § 10-8, tredje ledd, om kortere arbeidsfri periode, må legges ved søknaden.
- Referat fra drøftingene med de tillitsvalgte skal legges ved søknaden.
Daglig og ukentlig fritid
Arbeidstaker har krav på minst:
- 11 timer sammenhengende fritid i løpet av 24 timer
- 35 timer sammenhengende fritid i løpet av 7 dager
Arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet med tariffavtale kan avtale en kortere arbeidsfri periode, men ikke kortere enn:
- 8 timer daglig og
- 28 timer ukentlig
Den ukentlige fritid er absolutt. Den daglige fritiden kan fravikes under spesielle vilkår.
Avtale om kortere fritid forutsetter at arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder. Hvileperioden må følge umiddelbart etter arbeidsperioden og skal kompensere time for time for den forlengede arbeidstiden.
Fritid er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-8.
Pauser
Arbeidstaker har rett til minst en pause når den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Dersom den daglige arbeidstiden er åtte timer eller mer, skal pausene til sammen være på minimum en halv time.
Hvis arbeidstakeren må oppholde seg på arbeidsplassen i pausen eller det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som arbeidstid.
Dersom arbeidet varer mer enn to timer utover Arbeidsmiljølovens bestemmelse om alminnelig arbeidstid, har arbeidstaker rett til pause på minst en halv time. Pausen regnes som en del av arbeidstiden.
Pauser er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-9.
Nattarbeid
Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Arbeidsmiljøloven definerer nattarbeid som arbeid mellom kl. 2100 og kl 0600. Eksempler på når arbeidets art gjør det nødvendig:
- når anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter kan ta skade eller hvis arbeidet ikke kan avbrytes av driftstekniske grunner
- i virksomhet for syke- og pleiehjelp, barnehjem, barnehager og lignende
- for politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkasting, aviser, telegram- og nyhetsbyråer
- ved teatre og andre forevisninger og forestillinger
- i forbindelse med produksjon av bakervarer
Utgangspunktet for vurderingen er om nattarbeid er nødvendig av produksjonsmessige grunner eller for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov.
Før nattarbeid iverksettes, skal arbeidsgiver drøfte med arbeidstakers tillitsvalgte om nattarbeid er nødvendig.
Arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet bundet av tariffavtale kan inngå skriftlig avtale om nattarbeid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.
Det må dreie seg om spesielle forhold hvor det i kortere perioder oppstår behov for nattarbeid, for eksempel sesongmessige svingninger eller uventet arbeidspress.
Arbeidstilsynet har ikke lenger anledning til å gi dispensasjon for nattarbeid.
Loven gir nærmere regler om begrensninger i alminnelig arbeidstid for arbeidstakere som jevnlig arbeider mer enn tre timer om natten og for nattarbeid som innebærer en særlig risiko for betydelige belastninger. Loven inneholder også bestemmelser om fritak fra nattarbeid.
Reglene om nattarbeid finnes i arbeidsmiljøloven § 10-11.
Søndagsarbeid
Søndagsarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig.
Utgangspunktet for vurderingen vil være om søndagsarbeid er nødvendig
av produksjonsmessige grunner eller for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov. Dette må vurderes opp mot hensynet til arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov.
Adgangen til å drive søndagsarbeid er i stor grad sammenfallende med adgangen til å utføre nattarbeid.
Før søndagsarbeid iverksettes, skal arbeidsgiver drøfte med arbeidstakers tillitsvalgte om søndagsarbeid er nødvendig.
Arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet bundet av tariffavtale kan inngå skriftlig avtale om søndagsarbeid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Det må dreie seg om særlige forhold hvor det i kortere perioder oppstår behov for søndagsarbeid. Dette kan for eksempel være på grunn av sesongmessige svingninger, uventet arbeidspress eller andre upåregnelige situasjoner.
Arbeidstilsynet har ikke lenger anledning til å gi dispensasjon for søndagsarbeid.
Reglene om søndagsarbeid finnes i arbeidsmiljøloven § 10-10.