Permittering
Hva er permittering
Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig er fritatt sin lønnsplikt. Arbeidsforholdet består og det forutsettes at arbeidsstans kun er midlertidig. Hvis det er på det rene eller overveiende sannsynlig at det vil bli permanent, skal oppsigelse brukes.
Regler for permittering
Permittering er i svært liten grad basert på lovbestemte regler, med unntak av "lov om lønnsplikt under permittering". De ulovfestede reglene baserer seg derfor på en rekke tariffavtaler. Mest kjent er Hovedavtalen mellom LO og NHO. Vi tar her opp de mest sentrale reglene rundt permittering.
Hel og delvis permittering
Hel permittering fritar arbeidstaker helt for arbeidsplikt. Delvis permittering betyr at arbeidstaker arbeider deler av sin stillingsprosent og er permittert resten. For rett til stønad fra NAV må arbeidstaker være permittert minst 50 prosent.
Vilkår for permittering
For at permittering skal kunne benyttes kreves det saklig grunn. Forhold som ligger til grunn må kunne knyttes til bedriften, ikke den ansatte. Nødvendige kostnadsreduksjoner, også lønnskostnader, kan være grunnlag for permittering. Forutsetningen ligger i at behovet vil være av midlertidig art.
Eksempel på saklig grunn kan være: ordremangel, fulle lager, praktiske arbeidshindringer, ulykker med videre.
Utvelgelse
Ansiennitetsprinsippet skal etter Hovedavtalen (LO og NHO) i utgangspunktet legges til grunn. Det er imidlertid slått fast at fravik kan skje på bakgrunn av bedriftens saklige behov.
Bedrifter som ikke er bundet av Hovedavtalen er ikke bundet av ansiennitetsprinsippet, men må likevel gjøre utvelgelse ut i fra saklig grunn.
Meldeplikt til NAV
Arbeidsgiver skal gi melding til NAV ved permittering.
Forhåndsvarsel
Permittering skal varsles skriftlig 14 dager før iverksettelse. Hovedavtalen mellom LO og NHO (2010-2013) har egne varslingsregler ved force majeure, konflikter og ulegitimert fravær.
Ved konflikter og ulegitimert fravær gjelder etter avtalen ingen varslingsfrist ved permittering, og ved uforutsette hendelser som for eksempel naturkatastrofer er det satt en 2-dagersfrist. Store deler av Hovedavtalens bestemmelser om permittering har etter hvert blitt sedvane. Varselsfristene vil derfor trolig gjelde også for de som ikke er bundet av den. Noe annet kan imidlertid følge av annen tariffavtale eller arbeidsreglement.
I varslingsperioden skal man arbeide og følgelig motta lønn som vanlig. Varslingsperioden vil følges av en lønnspliktperiode. Etter denne perioden vil arbeidstaker vanligvis ha krav på stønad fra NAV Arbeid.
Permitteringsvarselet bør inneholde (punkt 2 til og med 6 skal være med):
- Sted og dato
- Navn på den permitterte
- Varsel om permittering fra stilling som ...... ved (bedriftens navn) ...... fra (dato) ......
- Årsaken til permittering
- Permitteringsgrad (helt/delvis).
- Permitteringens sannsynlige lengde hvis det er mulig å oppgi. Hvis ikke bør det opplyses om det, og f.eks. at det vil bli innkallet til informasjonsmøte etter en viss periode
- Oppfordring om å ta kontakt med NAV Arbeid så snart som mulig for å fremme søknad om stønad
- Signatur
Lønnsplikt
Etter iverksettelse av permittering vil arbeidsgiver ha 10 dagers lønnsplikt. Hvis arbeidstaker permitteres mindre enn 40 prosent vil arbeidsgiver ha lønnsplikt i 15 dager.
Permitteringens lengde
I permitteringsvarsel skal permitteringstiden angis. Dersom arbeidsgiver ikke vet hvor lenge behovet vil vare, kan permittering gis på ubestemt tid, men likevel innenfor maksimal grense som for tiden er 30 uker.
Arbeidstakers plikt til å møte på arbeid igjen
Når angitt permitteringstid er over er arbeidstaker pliktet til å møte på jobb igjen. Når permitteringslengden er ubestemt, vil arbeidstaker i alminnelighet være forpliktet til å møte på arbeidet igjen i løpet av en til to dager når arbeidsgiver gir beskjed om det. Det betyr at arbeid i permitteringsperioden må være av midlertidig art og med ubestemt tidsavgrensing.
Avvikling av ferie
Ferie avvikles som normalt og teller ikke med som permitteringstid. Det vil si at ferieloven gjelder også når arbeidstaker er permittert. Innenfor ferielovens bestemmelser kan arbeidstaker pålegges å avvikle ferie i permitteringstiden.
Ved avvikling av ferie vil arbeidstaker ha rett på feriepenger opptjent i kalenderår før.
Oppsigelse fra arbeidstaker
Etter at arbeidsgivers lønnspliktdager er over kan arbeidstaker si opp med 14 dagers varsel. Oppsigelse gjelder fra dato den er arbeidsgiver i hende.
Arbeidstaker må påregne arbeidsplikt hvis det er arbeid i bedriften. Hvis ikke faller arbeidsplikt og lønnsplikt bort. 14 dagers frist gjelder også for delvis permitterte.
Arbeidstaker som allerede har sagt opp sin stilling før permitteringsbehovet oppstod vil trolig bli omfattet av permittering uten lønn som for de øvrige.
Oppsigelse fra arbeidsgiver
Dersom arbeidsgiver sier opp arbeidstaker som er permittert vil arbeidsgivers lønnsplikt inntre for lovbestemt eller avtalt oppsigelsestid, etter ordinære oppsigelsesregler.
Arbeidstaker vil normalt ha arbeidsplikt, men hvis det ikke er arbeid i bedriften vil likevel arbeidsgiver ha lønnsplikt.
Hvis bedriften er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO, eller andre tariffavtaler kan andre vilkår gjelde.